I fjor reiste sportsfiskelinja til Kvaløya utenfor Troms. Det ble bomtur og en skikkelig ”blåsbortuke” med minimale fangster. Sist uke tok vi turen nordover igjen. Det ble en tur full av opplevelser!

Problemene startet på turen nordover. Vi hadde lastet to av skolebilene stappfulle av fiskeutstyr og var klare for en heftig uke i Vesterålen. Etter å ha kjørt to timer dør plutselig den ene bilen midt i huttuheita (Namskogan) og den lar seg ikke gjenopplive igjen.

Etter en hektisk brainstorming og ringerunde stiller rektoren på Namdals Folkehøgskole i Grong opp med en minibuss på kort varsel. Vi blir hentet med tauebil fra Falk, kjørt ned til Grong og laster kjapt opp minibussen og setter kursen nordover igjen. Så langt hadde vi mistet ”bare” tre timer.

Den ene skolebilen fortsatte nordover som vanlig, kom seg over Saltfjellet, forbi vegarbeidene i Mosjøen, rakk den siste ferja over til Lødingen og kom fram til Myre i Vesterålen etter 12 timers kjøring. Så lett skulle det ikke gå for oss andre i låne-minibussen.

For på Saltfjellet brygget det opp til uvær og da vi kom fram til fjellet blinket det skilt med “kolonnekjøring”. Vi fikk varsel om at det maks ville bli en time å vente og etter en time begynte køen å røre på seg. Vi kom hele 30 meter før køen stoppet igjen. En utenlandsk lastebil hadde sklidd ut på tvers av veien og blokkerte all trafikk både nordover og sørover.

Vi skal ikke fokusere så mye mer på turen nordover. Vi måtte overnatte i bilen på fjellet og etter nesten sju timer slapp vi over fjellet, passerte diverse vegarbeidsområder, rakk morgenferja og kom fram til Myre. Turen som egentlig skulle ta 12 timer tok 29 timer!

Etter en kjapp frokost gikk turen rett ned til Myre Fiskemottak som hadde hjulpet oss med å planlegge turen. Vi skulle bli med lokale fiskebåtkapteiner ut på jakt etter storskreien. Været i Vesterålen hadde en annen plan.

De første to dagene kom vi oss bare ut på de lokale fjordene rundt Myre. Vi så store fiskebåter komme inn med kjempefangster av svær skrei mens vi ikke hadde mulighet til å komme oss utpå.

Den tredje dagen ble landliggedag på grund av vinden men værmeldingene viste at torsdagen og fredagen skulle bli fine fiskedager. I stedet tok vi turen ut til det gamle fiskeværet Nyksund. For førti år siden var Nyksund sentrum for vinterfisket etter skrei i Vesterålen men siden havna var lita og usentral og båtene ble større og større ble fiskemotakene flyttet til Myre på 70-tallet. I dag har Nyksund blitt et ettertraktet sted for kunstnere og for turister på sommerstid.

Torsdag morgen hadde vi avtalt å møte fiskebåtkapteinene nede på mottaket grytidlig. Været hadde roet seg og fjorden lå flat da turen gikk ut mot storhavet. Fiskerne skulle både dra garn og line mens vi fikk fiske innimellom. Etter en liten time rett vestover og ut i åpent hav kom vi ut på fiskefeltene som er kjente for å holde mye og stor fisk akkurat på denne tiden av året. Etter hvert som garnene ble trukket og linene kom inn over ripe så vi at vi var på rett plass. En etter en kom stor skrei over ripa og plutselig fikk vi det travelt med å gjøre klart utstyret.

Det tok bare sekunder fra vi slapp ned pilker og gummijigger til glupske torsker kastet seg over utstyret. For ”søringer” som er vant med småtorsk ble det en fantastisk opplevelse med masse fisk mellom 5 og 15 kilo. Assistentlæreren John Thomas stakk av med den største fisken som veide 23,5 kilo etter bløgging.

Fredagen hadde kapteinen på båten MS Sjøblomsten, Tom Andre Steiro lovt at det var plass til alle elevene ombord. Kvelden før ble båten flyttet fra Sortland og ut til Stø for at vi skal ha kortest mulig vei ut til fiskefeltene. Etter noen minutters kjøring på fredag morgen ser vi at vi er på vei mot spennende fiskeområder da to store spekkhoggere dukker opp foran båten. De er ute etter det samme som skreien, nemlig sild. Finner man silda finner man skreien og det gjorde vi virkelig. Avtalen med kapteinen var at vi skulle få være med gratis mot at all fisken ble gitt til båten som igjen leverte på det lokale fiskemottaket. En finfin avtale for alle parter, spesielt siden det ble skikkelig bra med fisk.  Etter hvert som guttene dro opp skrei etter skrei ble de bløgget og lagt i en balje med vann slik at de fikk blødd ut på best mulig måte.

En tur som hadde en nokså trå start utviklet seg til å bli et eventyr som alle burde få oppleve. Vi lar bildene fortelle resten av historien!

For vår egen del er det ingen tvil om at skreifiske i Nord Norge blir en årlig tur!